Skuffelse på vårisen

 

– Til våren, når varmen kommer, og vi kan kose oss på isen, da skal vi pilke!

Men hvem hadde vel trodd at varmen skulle komme slik den gjorde i år? Det begynner å spøke litt for pilketuren vår. Isen i lavlandet er skummel, hvis det da er noen is, men ferske rapporter gir grønt lys i høyden.

Vi labber innover på truger. Helt unødvendig i grunnen, nærmest et desperat forsøk på å holde fast på vinteren. Mellom Kongsdammen og Stordammen er det ikke snø og vi setter digre fotavtrykk i lyngen. Isen er dekket av et tykt lag slaps etter de siste mange dagene med varme.

Og så regn! Vårt nye superlette hjem på 1,3 kilo kommer fram i en fart og er nesten oppe før det slutter å regne. Vi borer opp en rekke hull i en fart, trer maggot på krokene og drar forventningsfulle i gang vårt kollektive fiske-prosjekt – en pilkearmada klar til å erobre abboren, ja, og kanskje en og annen slenger av en ørret. Pimplene glimter i den lave vårsola, mens pilkestikkene trakteres med utspekulert oppfinnsomhet.

PILKETUR. Vi borer  forventningsfulle opp en rekke hull i jakten på abboren.

PILKETUR. Vi borer forventningsfulle opp en rekke hull i jakten på abboren.

PILKING PÅ VÅRISEN. – Abbor, ørret, røye, hver så snill, bare et lite napp?

PILKING PÅ VÅRISEN. – Abbor, ørret, røye, hver så snill, bare et lite napp?

– Ikke det, nei? Da prøver vi noe annet. Jeg legger vekk det grove skytset og lirker en liten mormyshka ned i dypet, lar den lille stikka bevege seg med forførende små rykk. De andre gir opp kampen, går slukøret av isen, men ikke jeg, ikke nå, denne karen skal nok vise at det er fisk å få.

I hvert fall fem minutter til. Så slipper min lille rest av tålmodighet opp. Jeg kikker opp mot himmelen:

– Mm, ja, den er nok litt værsjuk, ja. Jeg gjør meg litt viktig, maler på meg en kjennermine og forsøker å lappe litt på mitt smuldrende ego. Men egentlig har jeg ikke peiling. Null napp, ingen sprellende fisk på isen, ingen sprøstekt abbor. Det gjør ikke noe. Det blir en fin kveld likevel.

MORMYSKHA. Vi legger bort det grove skytset og satser i stedet på mormyshkaen.

MORMYSKHA. Vi legger bort det grove skytset og satser i stedet på mormyshkaen.

ISBOR. Et soleklart eksempel på hvordan et isbor ikke skal ligge. Men Mora-boret ser nå pent ut i det lave vårlyset.

ISBOR. Et soleklart eksempel på hvordan et isbor ikke skal ligge. Men Mora-boret ser nå pent ut i det lave vårlyset.

GOLITE SHANGRI-LA 5. Kveldssola lyser på vårt nye 1,3 kilo tunge lettvekst-hjem for fire personer.

GOLITE SHANGRI-LA 5. Kveldssola lyser på vårt nye 1,3 kilo tunge lettvekst-hjem for fire personer.

VANN I BØTTER OG SPANN. Ingen grunn til å smelte snø når man har med isbor.

VANN I BØTTER OG SPANN. Ingen grunn til å smelte snø når man har med isbor.

Neste morgen er en av disse vårdagene, der sola rekker generøst ut mot oss: Vi er organiske solcellepaneler, klare til å løse energikrisa, der vi myser i det skarpe lyset fra åpningen av teltet. Det er en av disse dagene, der ingenting haster, der alle gjøremål der hjemme forsvinner i glemsel bak den blå himmelen. Det skinner i isen, det varmer i sjela – hvem kan vel være skuffet over at abboren ikke vil vise seg i dag heller?

Okay, da.

Så er jeg vel litt skuffet.

VÅRTEGN. Årets første hestehov er en grei erstatning for manglende abbor.

VÅRTEGN. Årets første hestehov er en grei erstatning for manglende abbor.

Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv, Fiske, Turberetninger og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s