Myten om den spreke nordmann

MYTEN OM DEN SPREKE NORDMANN. Vi er skapt til bevegelse. Ute

MYTEN OM DEN SPREKE NORDMANN. Vi er skapt til bevegelse. Ute.

Statistisk sett er vel det å sitte stille noe av det farligste vi gjør. Vi er bygd for bevegelse og forfaller kjapt ved stillesitting. Da er det bra at vi nordmenn er født med ski på beina: Vi starter opp et aktivt liv så snart vi myser ut mot verden etter å ha forlatt mors liv, der kan ingen slå oss. Eller? Statistisk sentralbyrå har et annet bilde av oss. Myten om den spreke nordmann står for fall. I forhold til våres med-europeere skiller vi oss ikke ut med hensyn til tiden vi bruker på friluftsliv eller idrett.

Nei, vi nordmenn er født med rompa solid plantet i et bilsete. Og der blir vi, i en sky av svevestøv, eksos og irritasjon over disse hersens syklistene. Vi leser hjerteskjærende skildringer i avisene om råkjøring ved barneskolene med påfølgende krav om sikrere skolevei. Hvem er det som råkjører, spør du? – Foreldre på vei til skolen for å levere barna. Flertallet av alle skoleelever går ikke til skolen selv. Og når vi blir voksne, fortsetter vi samme vei: Over halvparten av alle reiser kortere enn én kilometer foregår med bil. Én kilometer …

Jeg innrømmer glatt at jeg er en særing. Jeg liker å sykle til jobben. Ikke har jeg tatt kjørekortet ennå heller. Paradoksalt nok kunne jeg trengt det nå i vinter. Ikke på grunn av jobbtransport. Nei, her føyer jeg meg pent inn i statistikken som viser at fritidsaktivitetene våres står for en stadig større andel av vårt samlede CO2-utslipp: Jeg trenger lappen til å kjøre ungene på skitrening, når min bedre halvdel har kveldsvakt.

Du er sprek du, Mikkel, sier noen en gang i blant. Jeg skulle ønske jeg kunne si: Ja, jeg er sprek. Men jeg kan ikke det, ikke på det grunnlaget. I sommerhalvåret bruker jeg langt under en time til sammen, om vinteren kryper tiden opp over en time. Fire ganger i uka. Er det sprekt? Ville vi sagt at det var sprekt for noen få tiår tilbake? Hva har skjedd med oss?

Når kommer jeg så til poenget, spør du? Jo, vi har alle hver vår terskel for ubehag. Sånn er det. Men dette er ikke nødvendigvis en statisk størrelse vi er født med. Som foreldre kan vi ta et aktivt valg i forhold til barna våres: Å lære dem at det er godt å bruke kroppen. Å lære dem at det å være litt våt eller kald ikke er jordens undergang. Å lære dem at vi er skapt til bevegelse. Ute.

Læringsarenaen ligger rett rundt hjørnet: På vei til barnehagen, på vei til skolen. I skogen bak huset.

Vi kan ikke begynne tidlig nok.

Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv, Rotekassa og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

8 svar til Myten om den spreke nordmann

  1. A lot of the Norwegians I have spoken to agree with your hypothesis Mikkel, that the energetic Norwegian is becoming a myth. Too much reliance on the car, especially for short journeys and the decision (made my a lot of people in the modern world) to work, rest and play at greater distances from each other than in the past.

    On the other hand I was shocked when I arrived on these shores at the sheer number of people running, walking and cycling on the streets compared to the UK. There is still a desire to live healthy, energetic and less fossil fuel-reliant lives here. It’s if this desire on the cycle paths, trails and sidewalks can keep up to speed with the ever burgeoning car traffic on the roads.

    Future generations will judge us on it.

    • You have a good point here, Joe. Even though we see a bit of grumbling between cyclists and drivers here in Norway, there is generally speaking still a certain level of forbearance between the two groups. Looking out the window of the bus in the Glasgow-Edinburgh area recently, I saw very few cyclists. When I finally saw a few, the behaviour by part of the motorized contingent of the road users clearly indicated why.

  2. Turting sier:

    Takk for en flott artikkel, Mikkel. Jeg har gjort meg mange av de samme refleksjonene. Pål og jeg er også helårssyklister og har vært det i 10 år. Våre barn har gått til skole og barnehagen som er 5-10 minutter unna (avhengig av alder) fra de begynte der. Når de var små var det stas å levere med «Bulken» – Paris ekspedisjonsbrettet. Da leverte vi barn, akte hjem og hentet sykkelen og syklet til jobb, og det samme ved henting. Det tok ca 15 minutter ekstra hver vei, men et høydepunkt på dagen. Allerede som små barn begynte de å ønske seg piggdekk til sykkelen. Nå har eldstemann funnet ut at det finnes piggdekk til sin 24 tommer, men vi mener at ikke trenger det ennå. Vi observerer til vår skrekk at ungdommen i gata tar buss til ungdomsskolen og videregående som er maks 10 minutters sykkeltur. Har vi klart å gjøre noe med holdningene til egne barn fra de var små, eller er det kun vennenes oppførsel som betyr noe? Jeg setter av fond til heftige bestikkelser av hele gjengen!!

    • «Har vi klart å gjøre noe med holdningene til egne barn fra de var små, eller er det kun vennenes oppførsel som betyr noe?»

      Det er spennende, det du skriver her, Elin. Å følge strømmen og gjøre som flertallet rundt seg er kanskje alltid det letteste, også med hensyn til rammene til barns oppvekst. En dag blir barna store og ser at mamma og pappa gjør ting annerledes enn andre. Da blir det spennende å se hvilken vei de selv velger å gå, der de befinner seg i skjæringspunktet mellom familiens, venners og egne holdninger.

      Forøvrig må jeg smile når jeg hører om transport-vanene dere har til og fra barnehage 😉

  3. Peter Nylund sier:

    Myten lever vidare och fortfarande tror jag att Norge hör till de länder som där befolkningen är mest aktiv. Det som hänt i Norge och många andra länder, är att skillnaden har ökat kraftigt mellan de som är aktiva och de som inte är det. Vardagsmotionen har gått ned överallt, men de som är aktiva inom sport och friluftsliv är kanske aktivare än förut. Problemet är den stora massan som bara åker bil hela tiden.

  4. Downhill sier:

    Veldig enig i mye! Stort gap mellom alle de som er veldig aktive og de som er nesten bare passive. I en by som Kongsberg er det ikke mange som trenger å bruke bil daglig. Turen til og fra skole/barnehage med sykkel, akebrett, ski eller spark er et av høydepunktene hver dag… Barna lærer av sine foreldere- passive foreldre- passive barn, aktive foreldere- aktive barn.. med noen få unntak selvsagt.. Takk for bra artikkel, Mikkel!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s