Å vandre gjennom et forlatt sommerland

VANDRING PÅ KYSTSTIEN. Vi har lagt Stavern bak oss og har endelig kommet ut til kysten. Om noen dager venter Helgeroa.

VANDRING PÅ KYSTSTIEN. Vi har lagt Stavern bak oss og har endelig kommet ut til kysten. Om noen dager venter Helgeroa.

Høstferie 2010. Luften er tykk av forventninger og vissent løv, sekkene er pakket og døren låst bak oss. Nå burde vi reist på fjellet. Nå burde vi vandret i skogen, nytt fargeeksplosjonen i gult og rødt. Nå burde vi reist nordover, oppover, innover.

Vi gjorde det motsatte. Etter en forholdsvis kort togreise endte vi opp i Larvik. En busstur senere ankom vi Stavern. Foran oss ventet kyststien til Helgeroa. Og hadde vi noensinne lovet oss at vi aldri ville gå langt med jentene, så brøt vi det på denne turen. Hadde vi noe valg? Kyststien. Hyttestien. De forlatte campingplassers sti. Asfaltstien. Du slår ikke opp teltet på gresset til en hytteeier du ikke har møtt, du ruller ikke ut liggeunderlaget sammen med spøkelsene mellom de tomme campingvognene. Du legger deg ikke til å sove på et åpent jorde.

Du går. Du går gjennom ettermiddagen, bortover en øde strand, forbi hyttefeltet, over gressmatten, der sommergjestene måneder tidligere hadde parkert bil og telt, langs en landevei, forbi en stubbmark, mellom krokete eiketrær. Du går over gylne sva i kveldssolen, og når benene verker og middagen burde kokt over stormkjøkkenet, og du tror at nå, rundt neste pynt, da finner du en leirplass. Da går du gjennom et nytt hyttefelt og inn i mørket. Og du tror du har mistet stien, tumler rundt i det svarte, vekk fra lysene som renner ut av husene, et jorde på din høyre hånd, høyreist bøkeskog på din venstre. Og der framme finner du en leirplass, en eng, og lyden av bølger kommer i mot deg. Og når kattuglen vekker deg midt på natten, mens havet hvisker deg i øret, er det noe som stemmer. Glemt er alle de forbannede hyttefeltene, glemt er de nitriste campingplassene som åpne sår i landskapet, for her er kyststien, akkurat her, akkurat nå.

HØST LANGS KYSTSTIEN. Forlatte, hyttefelt, forlatte campingplasser, forlatte bilvrak. Omtrent halvveis mellom Stavern og Nevlunghavn.

HØST LANGS KYSTSTIEN. Forlatte, hyttefelt, forlatte campingplasser, forlatte bilvrak. Omtrent halvveis mellom Stavern og Nevlunghavn.


Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv, Natur, Turberetninger og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s