Kapp gjerne skaftet av tannbørsten

Mitt friluftsliv i sin spede begynnelse var joggesko eller militærstøvler, en gammel dunpose, som sikkert hadde mer fjær enn dun, manglende telt, eller tungt telt, tjukke ulltrøyer, bomullsbukser, brødmat og pølser – på en måte spartansk, men også tungt.

Så kom en fase med oppgradering av utstyr, fulgt av en periode med «kjekt å ha» og økt fotografisk virksomhet, som tynget ned sekken. Studenttilværelsen ble byttet ut med jobbtilværelse og utstyret ble langsomt litt lettere, samtidig som «kjekt å ha» ble igjen hjemme. Akkurat nå, når vi begynner å bli fornøyde med utstyret, kommer ultralett-evangelister som Andrew Skurka, Henrik Morkel, Ryan Gordon og mange fler inn på banen, og plutselig er utstyret vårt ikke lett nok.

Da er det viktig å huske på at den enkleste måten å få en lett sekk på er å la ting bli igjen hjemme. Noen ganger trenger vi ikke bare en liste over hva vi skal ha med. Noen ganger trenger vi en liste over hva vi ikke skal ha med. Men hva du enn gjør, så er det en grense. Noen ting må få være med – uansett.

Ligg unna barnas kosedyr.

TURBAMSE. Du kan pakke så lett du bare vil på tur, men grensen går ved kosedyret.

TURBAMSE. Du kan pakke så lett du bare vil på tur, men grensen går ved kosedyret.

Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv, Rotekassa, Utstyr og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Kapp gjerne skaftet av tannbørsten

  1. Peter Nylund sier:

    Barnens teddybjörnar kan man ju inte lämna hemma.

    Jag har haft ungefär samma utveckling med min utrustning. Numera byter jag dock inte utrustning utan goda skäl. Det behöver inte vara det allra bästa/lättaste utan tillräckligt lätt/bra räcker.

  2. kult å lese dette, for det kunne like gjerne vært min utvikling som var beskrevet her. men jeg har tatt en annen sti på fortsettelsen og kjenner at jeg blir mer og mer fascinert av det gamle.
    vadmelsklær og utstyr fra krigen og tidligere. men klart, man kan ikke binde seg helt opp til dette heller. men de visste hva de gjorde når det kom til utstyr i «gamle dager» også.
    for tiden er jeg ganske fornøyd med min egen oppakning, så nå går det for det meste i å finne gode løsninger til barnas utstyr.

    • Klær i naturmaterialer har helt klart sine helt egen sjarm og misjon: En god anorakk i bomull blir jeg aldri lei av! Samtidig er det også gjerne mindre «lyd» i disse plaggene. Utfordringen vår har vært å drasse med seg fotoutstyr i tillegg til ekstra oppakning når barna er med, så nå prøver vi å slanke utrustningen litt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s