En våt erfaring – friluftsliv på høsten

SYKLING I HØSTKVELDEN. Sif tråkker på opp den siste bakken til det lille myrtjernet.

SYKLING I HØSTKVELDEN. Sif tråkker på opp den siste bakken til det lille myrtjernet.

Tåken smyger seg plutselig mellom husene og gjennom gaten, der solen for kort tid siden varmet og ledet tankene hen på sommer. Det er sen ettermiddag når vi styrer syklene ned bakken – mamma, pappa og to jenter – forbi villaene, skolen og barnehagen, opp bakken, opp og inn mellom trærne. Jeg smiler når jeg ser jentene sykle lett innover, med begeistring i hvert tråkk og ryggsekk på ryggen. Dette har de gledet seg til lenge. Målet er egentlig Holtefjell, men dit når vi nok først neste dag. Ørsmå vanndråper treffer oss som kalde, små prikk i ansiktet når farten øker ned en bratt bakke. Så kjenner vi det i nesen: det er lukten av fuktig jord, våte blader og vissent gress. Det er lukten av sopp. Av tåke. Det er lukten av høst.

Vi passerer en bjørkeallé, et par stubbmarker, elva, sikkert full av gytende ørret, et par enslige beboelseshus. Så skjærer vi av asfalten og forsvinner inn i skumringen på en grusvei. Der oppe et sted ligger det lille tjernet og venter på oss.

Vi tar ut det lille én-persons teltet som jentene skal sove i, finner noen pinner til teltplugger, ordner liggeunderlag, soveposer. Finner fram vindsekken til Becky og meg og legger også liggeunderlag og soveposer inn der. Gjennom tåken står trærne i svart silhuett mot en mørk, blågrå himmel når vannet koker på gassbrenneren. Vi koser oss med enkel luksus: matlaging i pose – bare tilsett vann. Så er det sengetid. Alle er trøtte. Vi voksne kryper i soveposene rett etter at jentene er lagt.

Vi våkner til en flokk meiser som kvitrer seg gjennom høstskogen. Nå burde jeg fortalt om hvordan vi tok oss god tid denne morgenen, om hvordan jentene bygget barhytte og inviterte på bjørkeblad-tortilla, mose-salat og revet reinlav-ost. Jeg burde fortalt om den fine sykkelturen hjem og om hvordan jentene strålte og sa det hadde vært en kjempefin tur.

Men når jeg pakker ned den våte soveposen, ruller sammen det våte liggeunderlaget og stapper den klissvåte vindsekken ned i pakkposen, er det en bemerkning fra dagen før som presser seg på:

Du, skal vi ikke droppe teltet i natt og sove under stjernene?

Advertisements

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv, Turberetninger og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til En våt erfaring – friluftsliv på høsten

  1. Peter Nylund sier:

    Lite regn hör till hösten…

  2. Tilbaketråkk: Nyttårsønsker 2012 | Villmarka rundt hjørnet

  3. Tilbaketråkk: Nyttårsønsker 2012 | Villmarka rundt hjørnet

  4. Tilbaketråkk: Turåret 2011 – et tilbakeblikk | Villmarka rundt hjørnet

  5. Tilbaketråkk: Ingen grenser | Villmarka rundt hjørnet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s