Noen halvgjennomtenkte strøtanker om fotografering, fusk og fanteri

KATTUGLE. – Eller er det bare en svart kladd jeg har manipulert inn?

KATTUGLE. – Eller er det bare en svart kladd jeg har manipulert inn?

Jeg liker å fotografere. Tidlig i tenårene fløy jeg rundt med et 35mm vidvinkel lommekamera og lekte naturfotograf. Det ble langt mellom de gode fuglebildene, for å si det sånn. Jeg kjøpte et gammelt Novoflex 400mm teleobjektiv med pistolgrep til den nette sum av 1500 kr da jeg var seksten år. Jeg hadde ikke noe speilreflekskamera enda, det hadde jeg først råd til tre år senere. Det hersket en andektig stemning da jeg monterte Novoflex’en på mitt nye Nikon FM2 første gang – et kamera helt uten automatikk, skåret til beinet i rendyrket minimalistisk funksjonalisme. Det ga helt klart litt bedre naturbilder en lommekameraet. Så traff den digitale tidsalderen inn i fotografiets verden.

Da to ble tre og siden fire, skjedde det en dreining fra naturfotografiet og over i familiebilder og turbilder. Samtidig lot jeg meg overvelde av de fantastiske naturbildene som dukket opp på nettet. Bilder som jeg vet det ligger et stort tålmodighetsarbeid bak. Mange, mange timer sittende i fotoskjul, mange, mange timer med spaning for å avlure dyrenes vaner. Det har jeg enorm respekt for. Mange bilder involverer også foring av ville dyr. Det har jeg mindre respekt for. I mine øyne er dette i varierende grad en manipulering av naturen, som både er problematisk i forhold til dyrene man ønsker å gjengi fotografisk, men også i forhold til hva man presenterer. Er dette dyrets naturlige atferd? Joda, det er et fantastisk flott bilde, og jeg må ærlig innrømme at jeg garantert ikke kunne tatt et like bra bilde under samme forutsetninger. Men for meg blir bildet nokså uinteressant, uavhengig av hvor flott det nå måtte være. Min personlige interesse for dyrefotografering har fallet i takt med den omseggripende bruken av foring.

Derfor var bildene til naturfotografen Terje Hellesø et friskt pust. Fantastisk stemningsfulle landskapsbilder, som i seg selv var verdt et kikk. Men det var noe mer. For det gjemte seg noe i bildene: en gaupe på en kolle i solnedgangen, en rev som tuslet gjennom skogen i skumringen, en mårhund stirrende mot meg mellom høyreiste grantrær. Jeg kunne nesten ikke tro det. Og så det mest fascinerende, det som virkelig ga respekt: Han brukte ikke foring. Bildene ble til gjennom timelang venting, kveld etter kveld, uten nevneverdig inngripen i dyrenes atferd.

I dag har han innrømmet juks. Digital bildemanipulering. Teknisk sett godt utført, men hva hjelper det? For meg er det først og fremmest en trist personlig tragedie for Terje Hellesø. Samtidig kan jeg ikke la være å få den tanke at dette kan være et symptom på et naturfotografmiljø som er presset, vel vitende at jeg ikke har den store kjennskapen til miljøet.

I over ti år har jeg unnlatt å følge med på Tour de France, min barndoms lidenskap, som følge av ryttere stinne av EPO og annet farmasøytisk juks. Det er uinteressant å se en prestasjon basert på svindel. Er naturfotografiet på vei i samme retning?

Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Foto, Rotekassa og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Noen halvgjennomtenkte strøtanker om fotografering, fusk og fanteri

  1. Asle B.Rindsem sier:

    Dette er nesten ikke til og tro, at en så kjent naturfotograf som Terje Hellesbø er, kan tillate seg selv å ty til manipulering,fixing og trixing av sine bilder fordi bildet akkurat i øyeblikket mangler det vesentlige. Dette er med og fratar ham mye av tidligere tillit til hans perfeksjonisme. Det er,som du sier ei trist historie, som vi gjerne kunne vært foruten, Alle som har sett hans bilder vet jo at han har noen praktfulle bilder. Bilder som er gode nok uten manipulering, unntatt litt «snill» redigering som hvermannsen i dag har tilgang til. Vi hadde jo en liknende historie for en del år siden med en meget kjent, (og flink) natur/TV-fotograf, som etter avsløringene, måtte slutte i jobben hos NRK. Jeg synes det er veldig betenkelig at slike personligheter tyr til slike metoder for og presentere flotte bilder. Det blir litt feil tankegang synes nå jeg.Etter hvert vil god redigering komme i i høysetet, og god fotografering i annan rekke. Og det blir helt galt etter min mening.

    Mvh.
    Asle B.Rindsem

  2. Hei Asle
    Jeg kom også til å tenke tilbake på den triste historien du refererer til her fra Norge, men valgte å la den hvile. Digital fotografi er utrolig gøy fordi en så raskt kan tilegne seg erfaring og teknikker. Samtidig har etterarbeidet, som du skriver, blitt mye viktigere. Min egen terskel for hva jeg synes er greit å gjøre med bildene mine flytter seg i takt med hva jeg ser andre fotografer gjøre med sine. Jeg har beveget meg fra å ha syntes bruk av blitz nærmest var «juks» (satt på spissen), til nå å bruke det ganske ofte. Og selv om jeg ikke bruker Photoshop, kan jeg gjøre en del sprell i Raw-converteren Bibble. For de fleste går nok likevel grensen ved klipp-og-lim med hensyn til naturfoto. De av bildene mine jeg er mest fornøyd med, er nå som regel de som ser gode ut rett ut av kameraet.

    Jeg kjenner for lite til bransjen, men lurer på om ikke den er veldig trengt, siden slike saker oppstår – det er utrolig mange dyktige naturfotografer derute som skal ha en bit av den samme kaken.

    Mvh Mikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s