Treningstur nattestid med packraft i sekken og gjørme i skoene

PACKRAFTERE PÅ TUR. Vi rusler opp Sulusåsen i Kongsberg

PACKRAFTERE PÅ TUR. Vi rusler opp Sulusåsen i Kongsberg.

Tidligere assosierte jeg treningsturer med pulsklokke, tights, stivt blikk og hamrende hjerte – om det så har vært for å delta i konkurranser eller bare fordi det er deilig å bruke kroppen ute i naturen. Nå er Bjørn Inge, Håkon og jeg på en treningstur som er helt annerledes enn det jeg ellers forbinder med trening. Greit nok, Bjørn Inge har faktisk på seg pulsklokke. Og ja, både han og jeg er ikledd korte tights. Men der stopper også likhetene med tidligere treningsturer. Vi har noe på gang, som krever forberedelse. En tur. En lang tur.

Vi kommer først avgårde i sekstiden på ettermiddagen. Etter få meter vandrer vi ut av boligfeltet og inn i skogen. I sekkene våres ligger packraft, delbar åre, vest, litt ekstra tøy, mat og vann. I stedet for å gå ned til Numedalslågen, som slynger seg gjennom Kongsberg by, tar vi fatt på den bratte stigningen opp mot Sulusåsen. Det er en deilig sensommerkveld, og selv om aftenens program er langt, tar vi det forholdsvis rolig til å begynne med.

NUMEDALSLÅGEN. Bjørn Inge speider ned på Lågen som venter på oss nede i dalbunnen.

NUMEDALSLÅGEN. Bjørn Inge speider ned på Lågen som venter på oss nede i dalbunnen.

Oppe på Beveråsen dukker Lågens sølvblanke vannspeil fram mellom stammene i den åpne furuskogen, som farges gylden i den lave kveldssola.

– Oho, her syklet jeg før i dag! Vi kikker på Håkon – han har like godt varmet opp med to og en halv times hard terrengsykling i samme området kort tid før vi dro. Mine egne bein er ikke helt på topp igjen etter helgen. Bra! Da blir det enda mer realistisk.

SOLNEDGANG. Vi lar oss begeistre av den gylne timen

SOLNEDGANG. Vi lar oss begeistre av den gylne timen.

– Gutter, jeg tror jeg vil gjøre de nye skoene mine våte for å teste ut hvordan det er å gå i dem sammen med de nye, tynne ullstrømpene mine. Jeg når knapt nok å fullføre setningen før Håkon og Bjørn Inge står i en sølepytt med vann opp til ankelen og gliser. Den neste kilometeren gjør vi en dyd ut av å tråkke gjennom vært myrhull vi kommer forbi.

TEST AV BENTØYET. Vi undersøker hvordan gjennomvåte føtter takler gåing i ulent terreng

TEST AV BENTØYET. Vi undersøker hvordan gjennomvåte føtter takler gåing i ulent terreng.

Sola har gått ned når vi kommer fram til Skjennåsknatten, 656 meter over havet. Vi er halvveis. Håkon rakk ikke å spise middag før vi dro, så primusen kommer fram og kort tid etter går han ombord i sin medbrakte storfegryte fra Real turmat. Femhundre høydemeter lenger nede venter mål nummer to: Pikerfoss i Numedalslågen.

MATPAUSE. Håkon koser seg med litt middag på Skjennåsknatten

MATPAUSE. Håkon koser seg med litt middag på Skjennåsknatten.

En spurveugle kommer forbi og tuter sin høstsang når vi tar fatt på stien nedover. Det er selvsagt ikke snakk om å bruke hodelykt, og vi tumler derfor nedover den steinete stien i svært lite grasiøs stil. Den bratte nedstigningen går rett i lårene og vi kan ikke la være å tenke tanken om at dette bare er en smakebit på turen som venter om noen uker.

Tussmørket har innhentet oss før vi kommer ned til gamleveien i bunden av dalen. Vi kapitulerer for mørket og finner fram hodelyktene. Håkon kjenner veien til fossen og leder oss gjennom en åpen furumo på en svær morene. Nede ved elva pakker vi straks ut båtene og går i gang med å blåse dem opp. Vi legger de ut på det svarte vannet, hopper ombord og kikker opp på stjernevrimmelen på himmelhvelvingen. Det er midnatt en helt vanlig mandag. Vi kikker på hverandre – nei, det er ikke en helt vanlig mandag.

TRANSPORTBYTTE. Vi bytter ut apostlenes hester med hver vår packraft

TRANSPORTBYTTE. Vi bytter ut apostlenes hester med hver vår packraft.

PADLEGLEDE. Bjørn Inge koser seg i sin packraft under stjernehimmelen

PADLEGLEDE. Bjørn Inge koser seg i sin packraft under stjernehimmelen.

Elva svulmer fortsatt av vann etter de siste ukenes mange regnvær. En gang i blant lener vi oss bare tilbake og nyter nattehimmelen, mens strømmen fører oss nedover. En bever gir seg til kjenne med et høyt plask i det svarte mørket, ellers er det stille på elva.

Så runder vi en skarp sving. Foran oss toner lysene fra bykjernen i Kongsberg fram. Kalde og våte klyver vi opp på brygga med glis som lyser opp i nattemørket. Vi pakker båtene og årene i sekken og går hutrende gjennom byens tomme gater, opp bakkene, opp og hjem. Når vi tar farvel i halv-totiden på natta, smiler vi lurt til hverandre.

Dette var bare oppvarmingen.

AVSKJED. Vi sier takk for denne gang og går hver til vårt

AVSKJED. Vi sier takk for denne gang og går hver til vårt.

Advertisements

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Turberetninger og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Treningstur nattestid med packraft i sekken og gjørme i skoene

  1. Takk for sist Mikkel! Her har du samlet mange fine bilder, inspirerende historier og fremforalt et knippe orginale turer. Lurer nå på hva den siste var opplading til?

  2. Hei Per
    Takk til dere også for en fin tur i sommer og for hyggelig hilsen her på bloggen! Oppladingen? Mer av det samme i løpet av tre intensive dager. Detaljer kommer etterhvert =)

    Hilsen Mikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s