Årets lengste dag: På terrengsykkel Kongsberg – Oslo på sti

Årets lengste dag. Lyst nok til at man kan være ute hele natten uten lykt, avhengig av hvor i landet man er. Dagene umiddelbart før og etter sommersolverv er nesten like lange. Slike lange dager skal utnyttes. For tre år siden bestemte to gode kammerater og jeg oss for å sykle fra Kongsberg til Oslo. Ikke på asfalt. Snarere tvert imot: Målet var å sykle minst mulig på asfalt.

Det ble en lang dag. Årets lengste dag.

Her kan du lese en stort sett uendret versjon av reportasjen fra turen, publisert i Laagendalsposten lørdag 12. juli 2008, men med flere bilder:

Vanskelig start

Klokka er 05.50. Bjørn Inge Verås og Mikkel Bølstad møtes ved Hintåsen og sykler ned Gamleveien, der de møter Håkon Voldum Simonsen. Sammen skal de sykle fra Kongsberg til Oslo på stier og grusveier. Målet er å sykle minst mulig på asfalt. Forventingene til dagen ligger tjukt i lufta og tjue minutter senere er alle tre på vei. I sekkene ligger opptil seksten brødskiver og venter sammen med sjokolader, karamellpudding, ananas, drikkeposen, litt verktøy og kameraet. Akkurat i det de svinger inn på grusveien mot Aspeseter, kommer det et fortvilt utbrudd fra Simonsen: Kassetten med tannhjul bak, som ble strammet opp kvelden før, skurer rundt når han tråkker i pedalene. Ingen av dem har sett noe slikt før. Å sykle uten Håkon er ikke aktuelt – alle skal med. De går kjapt i gang med å forsøke å fikse kassetten nede i den lokale sykkelbutikken, men først i andre forsøk – med eksperthjelp fra Roar Skalstad klokka sju om morgenen – lykkes det å få ordnet problemet. Ikke en gang Skalstad har sett liknende produksjonsfeil i de over tjue årene han har jobbet med sykkel. Snakk om uflaks! Lettere forsinket svinger de tre inn på grusveien igjen klokka tjue på åtte.

TERRENGSYKKELHIMMEL. Liker du flyt på terrengsykkel, er det vanskelig å toppe dette

TERRENGSYKKELHIMMEL. Liker du flyt på terrengsykkel, er det vanskelig å toppe dette.

Desserten først

Nå kommer de raskt ut på det som sykkelmessig egentlig er desserten: Fine traktorveier og stier inn mot Aspeseter og Hallhytta i morgensola, spekket med små utfordringer av varierende karakter. Den bratte kneika opp mot Storåsen, som de normalt bare er nødt til å sykle opp, triller de i dag bedagelig opp til fots. De er alle tre enige om at det i dag gjelder å ikke brenne av kruttet for raskt og kjører derfor så billig så mulig. Etter hvert krysses elva Dørja hoppende fra stein til stein og de kommer forbi Jungeren, Spærensetra og Hoensvann i fint driv. Et par kilometer med nydelige jordstier og traktorveier fører fram til Skotselv.

MYRULL. De første kilometrene er magiske i morgensola

MYRULL. De første kilometrene byr på magisk terrengsykling i morgensola.

ELVEKRYSSING. Syklene må bæres over elva Dørja

ELVEKRYSSING. Syklene må bæres over elva Dørja.

EVENTYRSTI. Rett før Skotselv venter en fantastisk liten sti på silkebløtt underlag

EVENTYRSTI. Rett før Skotselv venter en fantastisk liten sti på silkebløtt underlag.

Transportetappe gjennom Finnemarka

Etter en bratt stigning opp fra Skotselv ligger Finnemarka foran dem. Det finnes stier her også, men de velger grusveiene for å spare tid. Området er perfekt for de som ønsker langturer på grus; her er det mil etter mil med gode grusveier på kryss og tvers. Med vinden i ryggen blåser de over Finnemarka til Sylling. Etter åtte mil på sykkelsetet er de nå om lag halvveis. Det blir proviantert og proteinpulver blandet i en halvliter melk tas på styrten, før ferden går mot Sollihøgda. Med seksten rosinboller, åtte kanelsnegler og ekstra sjokolade i sekken, styrer de Ghostsyklene videre østover. Først må en saftig stigning opp gjennom nydelig løvskog til Vestmarka forseres.

TØRST. Det drikkes vann i store mengder. En bekk i Finnemarka gir friske forsyninger med drikkevann

TØRST. Det drikkes vann i store mengder. En bekk i Finnemarka gir friske forsyninger med drikkevann.

PROTEINBOMBE. En liter melk med proteinpulver går ned på høykant. Kanskje ikke det smarteste med tanke på bakkene som venter

PROTEINBOMBE. En liter melk med proteinpulver går ned på høykant. Kanskje ikke det smarteste med tanke på bakkene som venter.

DRØY STIGNING. Bakkene opp til Vestmarka kjennes godt i lår og legger

DRØY STIGNING. Bakkene opp til Vestmarka kjennes godt i lår og legger.

To skritt fram og ett tilbake

Melken med proteinpulver ligger tungt og skvalper i magen på vei opp bakkene, men utsikten utover Holsfjorden er upåklagelig. Vel oppe i Vestmarka settes orienteringsevnene på prøve. Det er et mylder av stier, skiløyper og grusveier i området. Etter et par kilometer finner de inn på en sti mot Sollihøgda. Foran seg har de knappe ti kilometer med sti til Sollihøgda og forventningene er store. De finner skilt mot Sollihøgda og trenger ikke lenger følge med så nøye på kartet.

GODSTIER I VESTMARKA. Etter bakkene venter fine stier og moralen stiger

GODSTIER I VESTMARKA. Etter bakkene venter fine stier og moralen stiger.

SKILØYPE. Håkon presser den fulldempa terrengsykkelen opp en kneik

SKILØYPE. Håkon presser den fulldempa terrengsykkelen opp en kneik.

 «Sollihøgda 7 km», står det på et av skiltene de møter. Fjesene lyser opp i brede glis og de følger stien videre. «Sollihøgda 6 km», proklamerer neste skilt og smilene blir enda bredere. Så begynner nedturen. De passerer enda et skilt og leser med vantro øyne at det er sju kilometer til Sollihøgda. To skritt fram og ett tilbake. De følger stien og kommer etter hvert fram til en grusvei med enda et sykkelskilt: «Sollihøgda 5 km». De følger veien, men den ser etter hvert ut til å ende opp på E16, så de svinger i stedet inn på en skiløype. En stund etter kommer de til enda et skilt: «Sollihøgda 5,5 kilometer». To skritt fram og ett tilbake – igjen!

RØTTER. Et stykke før Sollihøgda må selv fulldempa terrengsykler gi tapt. Røttene kommer etterhvert så tett at det er lettere å ta benene fatt

RØTTER. Et stykke før Sollihøgda må selv fulldempa terrengsykler gi tapt. Røttene kommer etterhvert så tett at det er lettere å ta benene fatt.

De nærmer seg ti mil i beina og stien blir dårligere og dårligere. Til sist er røttene så store og tette og steinuren så vanskelig og bratt at de må trille. Utfordringene blir likevel tatt med humor og humøret er fortsatt godt. Langt om lenge ønsker ei gneldrebikkje velkommen til Sollihøgda i det fjerne.

Magiske Krokskogen

Etter en kjapp rast på Sollihøgda, bærer det på grusvei inn mot Djupedalen. Sola henger lavt på himmelen og skogen lyser gyllengrønn i øst. En fiskeørn henger over dem, mens de ser etter scooterløypa som skal ta dem opp av dalen. Scooterløypa viser seg å være en liten perle. Først sykler de over Isielva, før syklene trilles de første bratte par hundre meterne av løypa. Deretter går det jevnt oppover på frodig jordsti til Fröshaug. Her venter skiløypa som skal føre dem over Helvetesmyra til Tverrelva. De skjønner etter hvert at myra har fått navnet sitt med rette: Med maksimalt tråkk i pedalene snegler de seg av gårde i fem km/t! Nå og da stopper sykkelen opp i myrhøl og må jabbes videre. Myrer som dette er lite egnet til sykling, både fordi de er blytunge å sykle på, men også fordi de lett får sår av sykkelhjul som harver seg gjennom torvmosen. Vi får et snev av dårlig samvittighet, men er for trøtte til å labbe i den våte torvmosen.

OVER BEKKEN. Bjørn Inge satser for fullt og kommer seg tørrskodd over bekken

OVER BEKKEN. Bjørn Inge satser for fullt og kommer seg tørrskodd over.

VÅTT OG TRÅTT. Lange strekk på myr suger krefter selvom farten nærmer seg gåtempo

VÅTT OG TRÅTT. Lange strekk på myr suger krefter, selv om farten nærmer seg gåtempo.

Etter om lag en kilometer med sykling på myr, får de en fin reise mot Kampeseter. Utsikten til å spare tid og frykten for at stien foran dem er dårlig å sykle på, resulterer nå i en real bommert: De velger skiløypa til Dammyrdalen i stedet for stien rett øst. Det ender med å bli atter en og en halv kilometer på myrer, som suger kreftene ut av beina. Heldigvis får de et løft når de kommer til utforkjøringene ned til Heggelielva. Håkon og Bjørn Inge skrenser nedover grusveien i skumringen med Mikkel rett etter. De stopper kort opp og fyller drikkeposene med vann fra elva, mens brede glis lyser opp i mørket.

Kvart på tolv om natta og med over 13 mil i beina er de nede ved Skansebakken i Sørkedalen. Fornuftige mennesker ville nok tatt strake veien sørover til Oslo, men for Simonsen, Verås og Bølstad handler det i dag om minst mulig asfalt. Da er valget enkelt: De må opp bakkene i nordøst til Blankvannsbråtan i Nordmarka og videre til Ullevålseter og Songsvann.

SKANSEBAKKEN I MØRKET. Det frister litt å trille ned gjennom Sørkedalen og videre til Oslo

SKANSEBAKKEN I MØRKET. Det frister litt å trille ned gjennom Sørkedalen og videre til Oslo.

Måneskinnstur over Blankvannsbråtan

Hodelyktene ble igjen hjemme, men over dem er himmelen fri for skyer og gir akkurat nok lys til å orientere på kartet. Bakkene opp fra Gröttumsbråtan er drøye, men det blir snudd til noe positivt: Nå får de varmen etter den lange utforkjøringen fra Krokskogen. Det er mørkt mellom grantrærne, men steinene lyser litt opp og viser vei, slik at de kan sykle nesten hele stien fram til Blankvannsbråtan. En nesten full måne henger over skogen når de kommer ned grusveien ved seteren. De har fortsatt om lag en mil igjen til de er ute av skogen, men det siste stykket går det nedover. Euforiske sprinter de opp småbakkene til Ullevålseter, der de tar en siste liten rast før bakkene ned til Oslo venter.

Klokka to om natta svinger de ut fra stien og inn på asfaltveien ved Ris i Oslo. 153 kilometer er tilbakelagt. Det ble 12,5 kilometer asfalt fordelt på Skotselv, Sylling og Sørkedalen og over 25 kilometer på tekniske stier og humpete traktorveier. Resten var greie grusveier.

Operahuset

I Frognerparken punkterer Bjørn Inge. Det er turens første og eneste mekaniske defekt, hvis vi ser bort fra kassetten til Håkon. Når det først skal skje, er det hyggelig at det skjer her, med benker i nærheten og turen i boks. De fulldempa syklene fra Ghost har gjort jobben til gangs. Uten demping bak hadde nok rygg og rumpe vært en hel del sårere. Komfort er viktig på langtur, tenker Mikkel mens han gnasker på den siste rosinbollen.

OPERAHUSET. Terrengsyklene trilles ut på den hvite marmoren. Etter 163 km er målet nådd

OPERAHUSET. Terrengsyklene trilles ut på den hvite marmoren. Etter 163 km er målet nådd.

En stund senere svinger de inn foran operahuset og går ut på den hvite granitten. Klokka er halv tre om natta og det begynner å lysne. Totalt ender de på 163 kilometer. Beina er uforskammet spreke, men rumpa er så sår at når de senere sykler hjem fra Timeekspressen i Kongsberg, foregår det stående i pedalene. De er alle tre enige om at det har vært en knalltur når de skilles i sekstida på morgenen og triller hjemover, et døgn etter at turen begynte.

VENTING. Det drøyer før bussen kommer og det er vanskelig å holde søvnen unna

VENTING. Det drøyer før bussen kommer og det er vanskelig å holde søvnen unna.

Advertisements

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Terrengsykling, Turberetninger og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

7 svar til Årets lengste dag: På terrengsykkel Kongsberg – Oslo på sti

  1. Bjørn Inge sier:

    Et fantastiskt minne… Litt av en tur,- håper på ny terrengsykkelekspedisjon snart..

    • Ja, det var «epic», som det heter for tiden. Kanskje vi får se en liten «singlespeed meets full suspension ingenuity»-ekspedisjon i en ikke så alt for fjern framtid?

  2. Troede det var noget i gjorde hvert år … 😉

  3. Bjarke Feenstra sier:

    Ingen «muldbaskere» denne gang?!

    • Nej, denne gang kørtes der ikke til grænsen. Håkon og Bjørn Inge har i øvrigt lidt andre grænser og ferdigheder i det vertikale end os andre dødelige – det er sjovt at se hvor stejlt der rent faktisk kan køres nedad.

  4. Tilbaketråkk: Helge-ekspedisjonen – drømmerens redningsplanke | Villmarka rundt hjørnet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s