Turregler

La det bare være sagt: Å dra på tur med barn øker oddsene for at noe kommer til å skjære seg på et eller annet tidspunkt. En innfallsvinkel til å imøtegå dette er å prøve å se humoristisk på det. Vi kan takke Atle Antonsen for en god måte å snu ting til noe positivt. Hans sinnemestrings-metodikk i sketsjen Ting som irriterer er nå fast verktøy på tur, selv om den opprinnelig var ment som en spøk. Ikke dermed sagt at det alltid lykkes, men nå er det i hvert fall prentet inn i bakhodet på oss, og vi har etterhvert med glimt i øyet sagt «Ja-ja, da var det sånn det skulle være, da. Grise ut over det hele. Greit. Javel, ja» og liknende en del ganger. Likevel: En gang i blant er det vanskelig å finne noe morsomt ved situasjonen. Poenget er at man i hvert fall skal prøve.

Becky har veltet på en stein, men tar det med høyt humør

Becky har veltet på en stein, men tar det med høyt humør - hun blir rett og slett liggende og le i lang tid.

En dag tok vi også en prat med jentene om hva vi kunne ha som turregler. Selv om jentene oftest er de med best humør på tur og de som sjeldent eller aldri klager, var nettopp det med klaging og negativitet noe de syntes var viktig. Her er turreglene vi satte opp:

  • Siri: Hvis man er sliten, skal man ikke bare sutre. Man skal være positiv.
  • Sif: Hvis man for eksempel er kald, kan man si det én gang uten å være negativ, i stedet for å si det tusen ganger.
  • Siri: Hvis man er sur, trenger man ikke ta det ut over alle andre – da kan man heller gå et annet sted.
  • Sif: Vær positiv og si noe snilt om andre, for eksempel «kom igjen, nå er vi snart framme».
  • Becky: Vær tålmodig med de rundt deg.
  • Siri: Hvis man ser at noen trenger hjelp, kan man si «Skal jeg hjelpe deg med noe?» på en hyggelig måte.
  • Becky: Ikke først og mest hele tiden – gi plass til de andre.
  • Mikkel: Ta i mot hjelp og råd med et smil – det er godt ment.

Det er ikke meningen å dra turreglene opp av lomma i tide og utide, men mer tenkt som en måte å få i gang en tankeprosess i forhold til det å være på tur sammen.

Vi gikk Nordmarka på langs ved nyttårsskiftet. På vei ned den smale løypa fra Presthytta får Siri for stor fart. Jeg ser henne komme susende ned bakken mens snøen spruter rundt henne og skjønner at hun ikke vil greie svingen i bånn av bakken. Hun treffer kanten av løypa og forsvinner ut i lufta, før hun blir vekk i snøen. Jeg forter meg opp til henne og frykter det verste. Da dukker et snødekt fjes opp fra snøen og hun sier: «Ja-ja, da var det sånn det skulle være, da»!

Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv, Turtips og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Turregler

  1. Går selv Nordmarka på tvers (og langs og hvem vet hvilke veier det har blitt til slutt) på ski 1 gang i året. Er noe eget med å gjøre det, den svingen kan ta knekken på selv de mest drevne skiløpere! Og spesielt hvis det er litt fuktig i været, det ligger stadig brekte staver i den svingen! Morro å høre at flere tar denne turen. Stå på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s