Overnattingstur med barn om vinteren – uten telt

For to år siden, omtrent på denne tiden av året, besluttet vi oss for at det var på tide å dra på overnattingstur igjen. De siste årene har vi vært avgårde på overnattingsturer på både ski og truger. Denne gangen falt valget på ski. Spørsmålet var om vi skulle ta med teltet eller lavvoen? Eller hva med å gjøre som vi gjorde vinteren 2008 og rett og slett grave oss ned i snøen? Jentene var ikke tvil, det måtte bli det siste. Pulken ble lastet med soveposer, liggeunderlag, rikelig med varmt tøy, mat og drikke. Isbor, pilkestikker og en boks med maggot fikk også være med.

Framme ved Raje, på nordsiden av Skrimfjella, konstaterte vi at skiløypa var kjørt opp ganske nylig. Hadde jeg bare tatt med rett smøring, ville vi fått en enkel reise, men klisteret lå hjemme, og med to-tre varmegrader lufta var det håpløst å få feste med lilla voks. Heldigvis var det stort sett nedover til målet: Fossvatnet og tre dager med friluftsliv.

Enkel gapahuk i snøen

Enkel gapahuk i snøen.

Nede ved Buvatn var det slutt på skiløypa, og vi skar ut over vannet. Et par råker i nordenden gjorde oss litt urolige, men det skyldtes åpenbart strøm i et trangt parti av vannet. Oppe på land igjen begynte snøen å kladde under skiene mine, og til sist gikk jeg rundt på stylter. Av en eller annen grunn var det bare jeg som måtte bale med dette. De andre gikk foran og kikket smilende tilbake på meg og min kamp med pulk og ski.

Nying

Nying.

Framme ved Fossvatn fant vi et greit sted å grave oss ned i snøen. Vi byttet litt på å få unna snøen og finne ved. Til slutt spendte vi en presenning ut over snøgropen som ly mot snøen. Skal du brenne bål over lengre tid om vinteren, er det helt nødvendig å komme ned på bakken. Ja, bålet greier fint å jobbe seg nedover snølagene selv, men det blir litt dumt å sitte foran et hull i bakken med et bål i bunnen. Med full fart på bålet kunne vi gå i gang med matlagingen. Det gikk ikke lang tid etter middagen før jentene sov i soveposene innerst i snøgropen. Becky og jeg ble sittende oppe og kose oss ved bålet. Snøen reflekterte varmen fra bålet, men bak oss kom kulden krypende. Jentene hadde det likevel lunt: De hadde fått låne våres soveposer, som nå var satt sammen til én fellespose. Inne i den lå de så i hver sin sovepose.

Havregrøt i morgensola

Havregrøt i morgensola.

Vi sov alle godt den natten og kunne våkne til en praktfull, skyfri morgen. Lyset fra morgensola snek seg over granene på motsatt side av vannet og det ble lunt og godt nede i gropen. Etter havregrøten ble jentene enige om å tegne. Vi pleier alltid å pakke med oss litt forskjellig tidtrøyte i form av spill, små bøker og tegnesaker. Det er godt å ha i bakhånd, dersom været gjør det triveligst i leiren, eller som nå, når vi ville kose oss litt lenger i de varme soveposene.

Jentene tar seg en liten tegnestund

Jentene tar seg en liten tegnestund.

Vi prøvde lykken med isfiske, men denne gangen hadde vi ikke hell med oss

Vi prøvde lykken med isfiske, men denne gangen hadde vi ikke hell med oss.

Senere på dagen kom isboret i sving. Jeg boret optimistisk opp en rekke hull og dro i gang mormyshkaen. Om det var håndlaget eller fiskelykken det var noe galt med, vet jeg ikke, men det ble ikke landet fisk den dagen, selv om vi alle prøvde oss. Det gjorde ikke så mye – sola varmet godt og det var deilig bare å være ute. Sif hjalp til med å ordne ved til kveldens bål. Den lille tursagen fikk kjørt seg og etterhvert hadde vi en dugelig bunke ved.

Sif sager ved til bålet

Sif sager ved til bålet.

Neste morgen ble vi møtt av nok en strålende solskinnsdag. Vi valgte å nyte dagen så lenge som mulig ved vannet og dro først hjem utpå ettermiddagen. Nå hadde den kramme snøen frosset og den lilla smøringen var om mulig enda mer uegnet. Vi var først framme ved bilen i skumringen, men jentene hadde ikke fått nok skigåing av den grunn. De fant seg en bakke ved bilen og kjørte i vill fart ned oppå skaren, før vi endegyldig måtte sette punktum for turen.

Becky på vei hjemover

Becky på vei hjemover.

Sif og Siri fører an på vei tilbake

Sif og Siri fører an på vei tilbake.

Overnatting om vinteren uten telt kan varmt anbefales. Ulempen ved å ikke ha med telt og kokeapparat oppveies mer eller mindre av spart vekt. Selv om hyggefaktoren kan være høy vinterstid i et telt, er det nå likevel noe eget ved å overnatte under åpen himmel med et bål som nærmeste nabo.

Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv, Turberetninger. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Overnattingstur med barn om vinteren – uten telt

  1. Tilbaketråkk: Tips til telttur med barn om vinteren | Villmarka rundt hjørnet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s