Voksenlivet, barn og friluftsliv

«Vi mister noe hvis alle skal leke seg gjennom livet» stod det i en artikkel i dagens A-magasin. Temaet var voksne som stritter imot, ja, nettopp voksenlivet. Voksenlivet ble nærmest definert som noe kjedelig, traust noe, der man som curling-forelder kan se fram til en evighetsdans av kjøring fram og tilbake til trening, korps, korsang eller annet, og spolerte helger, der kakesalg, loppemarked eller kamper fyller opp den dyrebare fritiden – «hvem vil egentlig inn i voksenlivet?». Samtidig lever vi i en tid der mantraet er selvrealisering, kropp og utseende. Jeg skal ikke påstå at selv jeg går fri av tidens ånd – glad i trening og nå også blogger, ja, her lukter det selvrealisering.

Sif på padletreff

Sif på padletreff.

Men der hvor jeg steiler, er når noen ser på det å få barn som en enveisbillett til A4-livet. Man kan ha mange grunner til å ikke ville ha barn, men hvis livet ender opp i en grå suppe når familieforøkelsen er en kjensgjerning, skyldes det nok mer en selv enn barna.

I ettermiddag var vi på skitur med eldstejenta Sif. Etter at vi hadde lekt litt på skistadionet og gått en runde i lysløypa, tok jeg en tempo-økt på skøyteskiene. Imens lekte Becky og Sif litt på stadionet. Jeg hadde en kjempe-økt, en sånn økt der alt bare klaffer, der skiene glir i akkurat passe tempo – enkeltdans, dobbeldans og padling – skøytingen satt som ett skudd og rundetiden var god. Jeg var høy på egen mestring da jeg skrenset fornøyd inn på stadionet, fersk som jeg er uti skøytekunsten på ski. Dette kunne lett ha vært skiturens høydepunkt! Men det var noe helt annet som stjal den tittelen. Det var når Sif plutselig dobbeltdanset bortover flatene, lett som ingenting, og med perfekt tyngdeoverføring. Den dobbeldansen, som jeg hadde tenkt å lære henne, men som hun selv hadde knekt koden til. Nå skar hun bortover snøen med et fornøyd lite glis i munnviken. Det var da jeg fikk den gode følelsen, den gode varme følelsen rundt hjertet, som ingen skitur jeg noensinne drar på alene kan overgå.

Og slik er det med friluftslivet vårt også. Jeg kan drømme om langturer nær og fjern, men de turene som jeg ser tilbake på med størst glede, er de turene der jeg har hatt god tid til å nyte naturen sammen med familien, og ikke som ego-tripper.

Det kiler i magen når moskusen ligger på stien
Siri kikker spendt opp på bakketoppen – det kiler i magen når moskusen ligger på stien, og vi må gå en omvei for å komme oss forbi.

Å få barn er ikke noen hindring for å drive et aktivt friluftsliv. Men friluftslivet får kanskje et annerledes og bredere perspektiv. Plutselig kan ting man ellers har sluttet å legge merke til få ny relevans, når du opplever dem gjennom barnets øyne.

Jeg så for nylig filmen Into the wild, basert på Jon Krakauers autentiske bestseller av samme navn, der den unge hovedpersonen bryter med familien, samfunnet og A4-livet og reiser desillusjonert alene ut i villmarka. På veien møter han mange varme mennesker, før han til slutt ender opp i en forlatt buss i Alaskas ødemark. Her bor han i flere måneder, inntil en planteforgiftning gjør det av med ham. Før det når han en erkjennelse og skriver kortfattet «Happiness [is] only real when shared». Å dele opplevelser og glede med barn er kanskje størst av alt.

Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv. Bokmerk permalenken.

4 svar til Voksenlivet, barn og friluftsliv

  1. Bjørn Inge sier:

    Så enig, så enig, Mikkel! -godfølelse når ungane opplever og meistrar, spesielt det eg sjølv syns er gøy og gir meg mestringsfølelse.. – som da Aleksander av eigen motivasjon gjekk til Knutehytta med alle fiskebeinsbakkane. Eller overnattingstur til Sveinsbu der begge gutane gjekk sjølv, vi brukte god tid, bada i ei lita elv og leika med barkebåter og blad.. Gleda må komme innanfrå, hos oss foreldra, da får ungane dei gode opplevelsane.

  2. Hyggelig med fin, supplerende kommentar, Bjørn Inge!

  3. Margita sier:

    Såå fin sida Mikkel, jag beundrar verkligen dig och familljen din. Det behøver inte vara slut på långa fjellturer och mysiga ute nätter bara før att man får barn. Det låter som att det bara blir bättre. Ser fram imot en ny telt-tur med er. Hälsa!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s