En forsiktig start – Trugetur i nærskogen

Hva passer bedre enn å dra i gang bloggen med et innlegg som samsvarer perfekt med intensjonen – å bruke nærområdene til opplevelse og oppdagelse? Siri syntes det var lenge siden vi hadde vært på tur og ville gjerne avgårde. Rett nok gikk vi Nordmarka på langs rundt nyttår, med to fine overnattinger på et par små koier, men telttur hadde vi ikke vært på siden høstferien.

Vi pakket derfor turutstyr, en hjemmelaget ministige og en reirkasse til spurveugle i pulken, spente på oss truger og gikk rett til skogs hjemmefra. Snart fant vi de første rådyrsporene. Litt lenger inne i skogen hadde en hare hoppet rundt mellom trærne for ikke så lenge siden. Kort etter tok vi av fra den opptråkkete stien og gikk ut i snøen, som lå en halv meter dyp mellom furutrærne.

Vi tråkker ned snøen og gjør klar til å sette opp teltet.

Vi tråkker ned snøen og gjør klar til å sette opp teltet.

Vi krysset over et bekkesig fylt med snø og fant fram til en liten lysning, der vi fikk satt opp det knøttlille teltet, et Helsport Ringstind 1, mens skumringen gled over i natt. Det er godt mulig at vi ikke var mer enn om lag tre hundre meter hjemmefra, men der og da følte vi oss langt til skogs. Spurveuglekassa ble en fin kjøkkenbenk. Mens middagen kokte på stormkjøkkenet, spilte vi vri-åtter. Etter middagen hadde vi en koselig lesestund. Kvelden ble rundet av med nok en håndfull kortspill.

Vi har en koselig lesestund etter middagen.

Vi har en koselig lesestund etter middagen.

Det var bare tre kuldegrader ute, så det var ikke noe problem å holde varmen. Vi hadde likegodt droppet vintersoveposene, og med godt med ull på kroppen gikk vi natta i møte. For sikkerhets skyld hadde Siri fått med seg en fleece-pose i soveposen.

Smått, men godt - et lite telt til å bli glad i!

Smått, men godt - det lille Helsport Ringstind er lett å bli glad i!

Neste morgen våknet vi til blå himmel og et yrende fugleliv. En liten flokk dompaper sang i det fjerne og under frokosten fikk vi besøk av en gjeng meiser – blåmeiser, kjøttmeiser og den livlige spettmeisen fløy fra tre til tre på jakt etter mat, akkompagnert av den sirlige lyden av fuglekonger, som danset rundt i grantoppene rundt oss. I en gran rett ved teltet fikk Siri øye på et ekorn. Vi prøvde for moro skyld å imitere spurveugla med litt plystring. Det fikk et par flaggspetter til å komme på inspeksjon – de skulle aldeles ikke ha noe av selskap av ugler her på morgenkvisten.

Truger er topp til oppdagelse i skogen.

Truger er topp til oppdagelse i skogen.

Siri gikk på oppdagelse rundt leiren, mens jeg pakket litt. Senere besøkte vi hjemstedet til spettene. De hadde boret det ene hullet etter det andre i fem-seks oretrær og var nå i gang med å vekselvis spise og gjøre seg til for hverandre, tydelig våryre i det deilige solskinnet. Vi lot de holde på med sitt og gikk for å finne et sted å sette opp uglekassa.

Spette-eldorado.

Nede på en åpen flate kom vi over et spor etter en stor rev. Uglekassa ble liggende i pulken. Vi forkastet det ene stedet etter det andre – enten hadde trærne for mange greiner eller så stod de for tett eller for åpent. Oppe ved leiren ble vi likegodt enige om å spare uglekassa til en annen plass.

På vei hjem igjen.

På vei hjemover igjen.

Med ny energi fra kakao og brødskiver, gikk vi siden hjemover. Her og der stoppet vi opp og nøt varmen fra sola, som gløttet fram mellom trestammene. En kort stund senere kom vi fram til huset etter nok en fin overnattingstur – i villmarka rundt hjørnet!

Reklamer

Om Mikkel Soya

Outdoor magazine writer, author and photographer with a soft spot for biking and paddling.
Dette innlegget ble publisert i Barn og friluftsliv, Turberetninger. Bokmerk permalenken.

9 svar til En forsiktig start – Trugetur i nærskogen

  1. Nina Rungstad sier:

    Da har jeg vært innom villmsrksbloggen og lest om en hyggelig telttur rett utenfor stuedøra deres. Siri ser ut som en befaren trugevandrer! Dette er sikkert lærerrikt og noe som gir gode minner. Da venter jeg spent på flere turberetninger! Kanskje Sif snart skal på tur?
    Hilsen farmor Nina

  2. Bjørn Inge sier:

    Fantastisk bilde av Siri heilt først! En go-tur… Morsomt at du er igang med en så bra blogg!

  3. Jan Bølstad sier:

    Åh, fillern — jeg rakk ikke å bli førstemann allikevel. . . –Livet har sine sider…

    Naturen bak hushjørnet – et viktig konsept! Vi flytter jo hele tiden hushjørnene våre lengere inn der NATUREN er, og Naturen vet ikke hva det er som kommer. Jeg har de siste dagene sett et trist eksempel og et oppløftende eksempel på hvordan naturen kan fungere med UTVIKLINGEN.
    Det triste (ok- foruroligende) først: Jeg tok T-banen opp til Frognerseteren i Oslo. Mye snø, og det er tilrettelagt for skiløyper ut mot Marka. Men det er et gjerde langs banen, også de siste par kilometere fram mot siste stopp. Og der hadde en eller flere harer forvillet seg innenfor, og hadde hoppet desperat langsmed gjerdet de var fanget innenfor. Ok. Det gikk visst bra, så det ut til; ikke blod etc..

    Oppløftende:
    Naturen rundt hushjørnet; ok – her kikket jeg ut av kjøkkenvinduet i 5. etasje i utkanten av Oslo. Ok. Her ser vi jo både spurvehauk og kattugler jevnlig, og ekorn med. Men for første gang på 25 år, ser jeg et ekorn som prøver å ta tilbake det tapte territoriet fra da Casinetto brutalt ble tvunget ned i det forfaldne parklandskapet ved Skøien Hovedgaard (Den engelske park). Det frekke dyret ga seg hen til forfølgelse av div fugler inne på tunet, antakelig mest fordi det regnet med at det var en grunn til at fuglen var AKKURAT DER. Matauk – heter det visst. Jeg fikk ikke sett noe oppgjør med de reelle herskerne i området, de søte innekattene. Nøtteliten tok området og det som var interessant, og så var det vips ut mellom blokkene og opp i trærne igjen.

  4. Tilbaketråkk: Truger til barn | Villmarka rundt hjørnet

  5. Tilbaketråkk: Tips til telttur med barn om vinteren | Villmarka rundt hjørnet

  6. Tilbaketråkk: Ingen grenser | Villmarka rundt hjørnet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s