Har du oppdatert nettaddressen til bloggen?

http://www.villmarkarundthjornet.com har endret adresse til http://villglede.no og oppdateres ikke lenger. Har du vært innom den nye siden og bokmerket den?

Advertisements
Publisert i Rotekassa | Legg igjen en kommentar

Lansering av villglede.no

VILL GLEDE. Med ski og telt på vinterovernattingstur i Rondane.

VILL GLEDE. Med ski og telt på vinterovernattingstur i Rondane.

Bloggen http://www.villmarkarundthjornet.com er i ferd med å bli avviklet til fordel for et nytt bloggprosjekt. De gamle innleggene er flyttet over på den nye bloggen, villglede.no.

Den nye bloggen minner i stor grad om www.villmarkarundthjornet.com og vil fortsatt ha mange innlegg om barn og friluftsliv. Innholdsmessig vil villglede.no likevel sikte bredere, og du vil etterhvert også finne innlegg om utstyrstesting, fototips, inspirasjon og mye mer. Har du ønsker eller tips til innlegg, hører jeg gjerne fra deg.

Velkommen!

 

Turhilsen

Mikkel

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Små stryk, stor glede – en kjærlighetshistorie

SURF. Kanskje ikke den råeste elvepadling verden har sett.

SURF. Kanskje ikke den råeste elvepadling verden har sett, men det er gøy å surfe på de små bølgene nedover elva.

Så sitter vi der. På elva. En svak strøm trekker i packraftene, vi seiler stille mot de første små strykene, mens smilene våres lyser forventningsfulle opp i ansiktene. Det er ikke rare strykene. Men det er nok. Vi ler og gliser som to små unger. Så slipper vannet opp, elva blir bred og steinete, og vi må bære et par kilometer nedover elva. Vi vandrer mellom hvitstammete bjørker, smyger oss under grantrær og balanserer bortover rullesteinene langs elva. Så er det endelig nok vann igjen. Vi subber over en og annen stein, men det går. Dette går bra! Et lengre, uoversiktlig parti synfares fra land. Elva har delt seg, det er smalt og steinete, strømmen er sterkere, og vi må finne rett rute, sikksakke mellom stein og små valser. Det hadde blitt vanskelig i kajakk med alle steinene, men packraftene glir fint igjennom. Vi suges inn i det lille stryket på høyre side, padler hardt over mot venstre, lurer oss forbi det veltede treet og akselererer ned det siste stykket.

Det er ikke vanskelig. Det er ikke farlig. Men vi er så heldige at dette er jomfruelig nytt for oss, som følelsen av å sykle selv for første gang.

Vi er allerede forelsket i den lille elva og takker for det første, våte kysset.

LETT OPPAKNING. Den nye GoLite Jam 50 var i snaueste laget til packrafting, men det gikk med et nødskrik.

LETT OPPAKNING. Den nye GoLite Jam 50 var i snaueste laget til packrafting, men det gikk med et nødskrik.

RULLESTEIN. Lunsj i vannkanten.

RULLESTEIN. Lunsj i vannkanten.

PRINSEN PÅ ERTEN. Vi sover godt med packraftene som madrasser.

PRINSEN PÅ ERTEN. Vi sover godt med packraftene som madrasser.

Publisert i Packrafting, Turberetninger | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Rende-vouz i en lavvo

Vi er to familier som går innover furumoene. Åtte barn og voksne som endelig er på tur sammen igjen. Og med forventningen om orrfuglleik setter vi opp lavvoen på en liten skogkledd odde i myrhavet. Barna går entusiastisk i gang med å ordne ved til bålet og hogger seg gjennom den tørre furua så flisene spruter.

Å sitte ved et bål i skumringen med noen du ser altfor sjeldent. Å sove sammen i en stor lavvo.

Vi våkner tidlig på morgenen av orrfuglleik ute på myra, kikker ut av teltåpningen og hører barna juble over snøen som har lagt seg over det vårlige landskapet. Etterpå lager barna i stand morgenbålet.

Vi tar godt vare på øyeblikket. Det kan bli lenge til neste gang.

VEDHOGGING. Barna går i gang med å hogge ved til bålet med stor iver.

VEDHOGGING. Barna går i gang med å hogge ved til bålet med stor iver.

BÅL I VÅRNATTEN. Det er får ting som slår å det å sitte rundt bålet, barn og voksne på overnattingstur sammen.

BÅL I VÅRNATTEN. Det er få ting som slår å det å sitte rundt bålet, barn og voksne på overnattingstur sammen.

VÅRSNØ. Vinteren kommer på snarvisitt til stor jubel for barna.

VÅRSNØ. Vinteren kommer på snarvisitt til stor jubel for barna.

SKJEGGLAV. Vi tar oss god tid hjemover og studerer stort og smått.

SKJEGGLAV. Vi tar oss god tid hjemover og studerer stort og smått.

Publisert i Barn og friluftsliv, Turberetninger | Merket med , , , , , , , | 8 kommentarer

Ekspedisjon i barnehøyde

PÅ EKSPEDISJON LANGS ELVA. Vi utforsker en lokal elv på luftmadrass. Friluftsliv med barn er gøy!

PÅ EKSPEDISJON LANGS ELVA. Vi utforsker en lokal elv på luftmadrass. Friluftsliv med barn er gøy!

Det skal ikke mye til for å få seg gode friluftsopplevelser – det ligger mange spennende eventyr og venter, bare man bruker fantasien. På kartet fant vi en tynn blå strek. Alt for liten til kano eller kajakk, men perfekt til luftmadrass.

Med reportasjen fra luftmadrassturen vår på trykk i nyeste nummer av Friluftsliv er det på tide å relansere filmen fra turen – nå i nyredigert utgave og med kommentarer.

Publisert i Barn og friluftsliv, Ting å gjøre, Video | Merket med , , , , , , , , , | 4 kommentarer

Lørdagstur på havets bunn

FOSSILJEGER. Vi finner mest trilobitter, men det kan også dukke opp brachiopoder, graptolitter, pigghuder og mye mer i de fossilrike bergene.

FOSSILJEGER. Vi finner mest trilobitter, men det kan også dukke opp brachiopoder, graptolitter, pigghuder og mye mer i de fossilrike bergene.

Vi hadde skrytt uhemmet i lengre tid. Så mye at faren for hybris var overveldende. Våre danske venner ville ha syn for sagn:

– Var det virkelig mulig at vi kjente til et sted i nærheten, der man i løpet av få minutter kunne finne så mange trilobitter at man ikke kunne bære dem med seg?

Det var det. Vi befant oss i paleontolog Jørn Hurums gamle jaktmarker på Fiskum i et område med gammel havbunn fra kambrosilur-tiden. Her finner man mange rester etter dyrelivet som svømte rundt her for bortimot en halv milliard år siden. Det gikk ikke mange sekundene før vi hadde vår første trilobitt mellom hendene.

Har du litt tid, kan du foreta deg en paleontologisk reise gjennom flere millioner år her. Det gjorde vi ikke denne gangen. Men vi kommer tilbake. Igjen. Og igjen.

TRILOBITT. I Jørn Hurums gamle jaktmarker på Fiskum finner vi trilobitter. Mange trilobitter.

TRILOBITT. I Jørn Hurums gamle jaktmarker på Fiskum finner vi trilobitter. Mange trilobitter.

Publisert i Natur, Ting å gjøre | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Fiskeløs

 

FISKETUR PÅ VÅREN. Det spørs om barna får napp i det svarte, kalde vannet.

FISKETUR PÅ VÅREN. Det spørs om barna får napp i det svarte, kalde vannet.

Vi står og kikker ned i det beksvarte vannet en sen ettermiddag i påsken. Mars har vært god og varm, snøen er for det meste smeltet unna og vårløsningen over før den riktig kom i gang. Jeg har latt tenkara-stangen bli igjen hjemme og tatt med kraftigere midler – mark og spinner bør vel kunne lure en dorsk vår-ørret. Og det er viktig at vi gjør akkurat det, lurer en ørret, for vi har besøk fra Danmark, besøk som gjerne vil ha en fiskeopplevelse her på tampen av påsken. Selv om våren er godt i gang, er det fortsatt is på vannene. Derfor står vi her. Ved lurebekken.

Jeg burde egentlig visst at det var fåfengt. Riktignok lurte jeg noen hyggelige små-ørret her i midten av november, men når vannet renner kaldt og svart på våren har ørreten åpenbart vært i vinterdvale for lenge. Det er likegyldig hva vi gir den av muligheter, her, i god-kulpen, det er ikke den minste antydning til liv dernede. Det hjelper ikke at jeg peker på den bittelille bakevjen foran den vesle klippen, det hjelper ikke at både markklyser og spinner finner veien til selveste kongeplassen i kulpen. Den vil ikke.

Jeg tar følget ned til den største kulpen. Der hvor det alltid er fisk å få. Bare ikke om våren. Og som for å underbygge mine dårlige fiske-erfaringer på denne årstiden, viser de små jegerne der nede i det svarte ingen interesse her heller.

Nå kan du fort få den ideen at dette er en mislykket tur. At vi henger med hodet, gjemmer bort smilene og kommer med bitre, magesure kommentarer. Men vi gjør ikke det. Vi går langs bekken på gamle elgtråkk, snart nede i bunnen av bekkekløften, snart oppe langs kanten, passerer mosegrodde kjempesteiner, lar rislingen av vann fylle våre ører, studerer spettens arbeid på et vindfall. Vi lytter til bokfinkens vårsang og ser meisene virvle gjennom trekronene. Og når barna løper gjennom strålene fra den lave kveldssola mellom furutrærne og lyngtuene gløder opp i dagens siste lys, da skjønner jeg det:

Man går aldri tomhendt hjem fra en fisketur.

FISKELØSE. Men vi er glade likevel. Man går aldri tomhendt hjem fra en fisketur.

FISKELØSE. Men vi er glade likevel. Man går aldri tomhendt hjem fra en fisketur.

Publisert i Barn og friluftsliv, Fiske | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar